Turist i Beppu: Umitamago

Beppu har en rekke små turistattraksjoner i nærområdet. (Nærområdet defineres herved til maks 1 times reise - i denne sammenhengen.) Blant disse er Umitamago ("Sjøegget"; umi = sjø, tamago = egg) .

En søndag før skolestart samlet vi oss en gjeng på 12 og tok bussen ut til Umitamago, et lite akvarium ca. midt mellom Beppu og Oita. Der ble vi underholdt av et mangfold forskjellige fisk og sjødyr, og ikke minst de fantastiske suvenirene man finner i suvenirbutikkene overalt.
Som sist akvarium, så er det ikke så mye å si om dette heller, men jeg legger inn noen bilder og kommentarer på dem til felles underholdning.

1) Merkelig japansk skulptur utenfor entreen til Umitamago:

2) Nærbilde Hageål


3) Garden Eels / Hageål


4) Zebraens opphav; Zebrafisk!


5) Hvalskulptur eller dekorasjon fra Umitamago-entreen


6) Verdens kuleste fisk!


7) Hvalross i sitt rette element.

Jeg hadde aldri forestilt meg at de kunne være så grasiøse,
smidige og majestetiske som de viste seg å være.

8) Delfiner som leker seg


9) Tilfeldig blå fisk som poserte for kamera.


10) Enda en kul nesefisk!


Og til slutt noen få utvalgte eksempler på japanske suveninrer:

11) Kodawari (?) no shio (salt) ame (sweetened-starch candy).
= "Kodawari sine salte sweetened-starch candy"


12) Og Oterens Sesam og mandel "Stick-Pie"...

Mye moro med mat; mange forskjellige matrelaterte suvenirer i suvenirbutikkene.

Etter at vi hadde ruslet gjennom Umitamago i forskjellig tempo og så samlet oss til lunsj fortsatte vi dagen med å rusle over til Mt. Takasaki.

Møtet med APU og AP House – Del 2

Ser ut til at søndager blir den store bloggdagen… Det er akkurat en uke siden sist jeg hadde tid til å blogge. Den siste uka har vært skikkelig travel, men mer om det når jeg får det litt på avstand og får sett på det med litt perspektiv. Flere blogposter er under planlegging, men jeg må finne tid til å faktisk få skrevet dem. Anyway, her er denne ukens:

Del 2: Det sosiale i og utenfor campus

I forrige post beskrev jeg en del av programmet APU hadde laget for oss i våre to uker før semesterstart. En del av dette programmet var byråkratisk, en annen del var praktisk rettet, og en tredje del var sosial. Innimellom dette programmet hadde vi også en del ”dødtid” som vi fylte etter beste evne, og når man er 50++ nye, fremmede og nysgjerrige studenter på ett sted er det ikke så vanskelig å finne på ting.

Nye venner i hopetall, her representert ved noen få:

Den første uken på APU var mest ”flytt inn og bli kjent”. Mye av fritiden gikk med på bli kjent med mennesker man traff i tilfeldige sammenhenger i APU-programmet. Etter hvert ble vi en gjeng på ca 20 som hang en del sammen, enten alle på en gang eller i mindre grupper. Tiden ble brukt til mangt, shopping i Beppu, sosialisering med nye og forskjellige mennesker i kantina mellom postene i APU-programmet, generell sosialisering i AP2-lobbyen*, vandringer og utforsking av campusområdet og de nærliggende utsiktpunktene, og mer shopping i Beppu. Innimellom ble det så mange hektiske dager og så mye folk og inntrykk at jeg la inn hjemmedager i kalenderen min.

* (AP House lobbyene har pingpongbord, biljard, piano m/headset, og et ”tatami room” til generell sosialisering i tillegg til noen lett tilgjengelige sittegrupper. Rett på baksiden av AP2 er det også en liten basketbane. AP2-bilde kommer så snart jeg får tatt et!)

APU og Beppu og Mt. Takasaki sett fra utsiktspunktet over skolen:

Matlagning er også en populær aktivitet, for noen et avbrekk fra kantinematen de spiser hver dag, for andre en anledning til å vise litt av sin hjemkultur, og for andre igjen en nødvendig (men sosial) aktivitet. (Mat er i grunnen et interessant tema som kan omtales i det vide og det brede, så jeg forholder meg til det sosiale nå, og tar en egen blogpost til mat, og andre spiselige ting, ved en senere anledning.)

Hvert rom er utstyrt med skap og kjøleskap, og hver etasje er utstyrt med et felleskjøkken der folk kan lage mat. Det er åpent for alle, men har kun stekeplater (vanligvis 4 doble ”komfyrer”), en brødrister, en micro-ovn og en vannkoker. Alt annet nødvendig utstyr må enhver anskaffe selv og oppbevare på rommet sitt. Og selvfølgelig skal man rydde og vaske kjøkkenet etter seg når en er ferdig.

Det hender jeg lager mat i L5-kjøkkenet (heretter L5K), men ikke så ofte. For meg er det billig å spise i kantina, men jeg liker å lage mat selv innimellom også. De hender jeg inviterer andre til å lage mat sammen med meg, men hvis jeg ikke spiser i kantina lager jeg som oftest noe enkelt og spiser alene.

Jeg laget pannekaker!

For andre, for eksempel Thai-jentene, vietnameserne og myanmarerne (burmeserne) m.fl., er det dyrt å spise i kantina, så de lager nesten alltid mat på kjøkkenene sine. I alle fall de jeg bor med i L5. De samles gjerne i store grupper og lager mat sammen.

Jeg gjør for øvrig et poeng utav at jeg spiser ute i kjøkkenet når jeg lager mat der, slik at jeg er synlig, og hvis folk er nysgjerrige på meg så er det enklere å ta kontakt hvis de har noe å spørre om eller kommentere. (Men fordi de store gruppene som lager mat i L5K snakker på sine egne morsmål er det lettere for meg å la dem ta kontakt enn å ta kontakt selv.) Mat er en fin brobygger. Jeg benytter også enhver anledning til å distribuere og dele det norske godteriet jeg fikk tilsendt hjemmefra, så har vi enda mer å snakke om:)

Vi hadde en litt større samling i en av de andre etasjene forrige uke, Rina (Japan) inviterte oss på besøk og laget japansk mat til oss. Det begynte som en liten greie mellom meg, Rina og Jenna (US), men så vokste det enormt fort til et middagsparty. Vi endte opp ca 10-12 stk., og masse god mat.

Matparty hos Rina:

1) Matlaging

2) Folk og mat

Ved andre anledninger har jeg laget norske pannekaker (se bilde tidligere i teksten) i selskap med Fiona (Hong Kong), spist nevnte pannekaker med Shannon (US) og laget pasta med Shannon og Vanessa (Australia). I Khyas (US) bursdagsselskap spiste vi pizza – hentet i Beppu siden de ikke kjører pizza helt opp til APU…

Vi har gjort mye annet gøy også, men spesifikke utflukter får sin egen post siden jeg har allerede har skrevet masse for i dag....

Until next time; matta ne!

Møtet med APU - Del 1: AP House

Reisen fra Osaka til APU gikk så smertefritt en reise kan gå. Vi kom oss på rett buss fra flyplassen til en ventende taxi ved Kamegawa Furuichi, og taxien tok oss rett opp til APU. Taxien kjørte riktig nok til hovedinngangen til APU, så vi måtte gå over hele campus-området til AP House der vi ble innlosjert. (AP House er egentlig AP1, West, East og East2 building, og AP2, Left, Right og Right2 building.)

[Bilde av AP House kommer når jeg får tatt et godt bilde.]

Da vi kom til AP House ble vi møtt av en haug mennesker og kofferter i AP1 lobbyen, og noen som spurte etter pass og papirer. Etter litt styr fant de oss i systemet, og en RA (Resident Assistant) fra etasjen min hentet meg. RA’en min Kumi (Japan) viste meg veien opp til rommet mitt, hva som var på rommet mitt og hvordan ting, systemer og rutiner fungerer i etasjen.

Jeg fikk tildelt et enerom med toalett, vaskeservant m/lys og speil, kjøleskap og aircondition, i tillegg til seng og skrivepult osv. (”Basic hybel-stuff”). Kjøkken, dusjer og vaskerom er felles og befinner seg midt i etasjen, som for øvrig er i 5. etasje og kun jenter. (det er to etasjer i hvert bygg som er kun ett kjønn, 1. etg for gutter, og 5. etg for jenter.)

Rommet mitt, mot vinduet:

Vasken min (døra til venstre) og rommet mitt mot døra

Jeg er fornøyd med størrelsen på rommet og tingene som er her, men rommet var virkelig møkkete og luktet vondt (en blanding av insektmiddel og gammel thai-mat) da jeg kom. En annen faktor jeg har innfunnet meg med er kakerlakkene. Det er visst mer innsekter i etasjen min enn i de andre… Ved første shoppingmulighet kjøpte jeg kluter, vaskemidler og innsektsmidler. Rommet er luftet og vasket og er betydelig bedre nå (selv om det fremdeles lukter rart inne i skuffer og skap…).

Utsikten min:

Jeg er for øvrig den eneste europeiske/vestlige jenta i etasjen min. Resten her er stort sett asiatiske, kinesiske, koreanske, thai eller vietnamesiske, men det er også flere asiatiske minorieter her. Tror det er en jente fra Midtøsten også, men henne har jeg bare så vidt sett...

Japan! (med bilder!)

Nå har jeg vært her 11 dager, og det er innmari mye som skal komprimeres ned til noen få ord. Jeg kunne skrevet milevis om det jeg har opplevd til nå, men på grunn av manglende skrivematerialer har jeg ikke fått skrevet ned så mye av det jeg har sett og opplevd. Det merkes godt at det er mye som må sorteres for å få det ned i ord...

Jeg dro hjemmefra onsdag formiddag, tilbrakte noen timer hos Tante U. som så kjørte reisende og bagasje til flyplassen kl.04 om morgenen. Etter mange, mange timer på fly og flyplasser landet vi på Kansai International Airport, Osaka, fredag morgen kl.08 japansk tid.

Avgangshallen på CDG

Bortsett fra noen timer på Charles De Gaulle gikk reisen overraskende lett og raskt, og vi fant greit ut hvor vi skulle og hvor vi måtte gå for å komme frem til hotellet. Men vi fikk litt av et temperatursjokk. Vi visste det kom til å være varmt, men realiteten av det kom ikke før vi gikk ut av flyet... Aner ikke hva temperaturen var den dagen, men dagene etterpå lå temperaturen på ca. 30 celsius, og kanskje 65-70% luftfuktighet!

I Osaka var jeg og Karsten (med-reisende fra japankklassen i Bergen) tre dager. Første dagen ruslet vi rundt og utforsket området rundt hotellet, og spiste vårt første måltid på Japansk jord på Mister Donut. Lørdagen våget vi oss ut i kollektivtrafikken (tog/t-banenettet), og utforsket Umeda-området i Osaka sentrum. Der fikk vi testet både manga- og internettkafé, og den meget spesielle japanske kuriimu soda (fra "ice cream soda"), som er melonbrus med en kule vaniljeis oppi.

Kuriimusoda, og Mikkusujuusu:

På ettermiddagen møtte vi Erlend og Joachim som kom fra Kyoto for å henge med oss en dag, og så dro vi til Osaka akvarium før de dro tilbake til Kyoto.

Gutta boys:

Joachim, Karsten og Erlend

The fish:

Søndagen dro jeg og Karsten til Osaka Castle. Slottets eksteriør var flott, men innvendig hadde de renovert hele bygningen og gjort det om til et fullstendig moderne museum. Etter museumsrunden spiste vi is; vanilje/grønn te-softis og slush.

Osaka Castle

Osaka Castle, komplett med moderne elementer

Mandag 17.sept var reisedag og ankomst Ritsumeikan Asia Pacific University (herved APU). Reisen gikk overraskende lett, vi kom tidlig til flyplassen, Osaka Itami, og fikk tilbud om en tidligere flight til Oita. Fremme på Oita-flyplassen fikk vi god hjelp til å finne riktig buss, og de bestilte taxi til oss som tok oss fra busstoppet vårt og opp til APU. Opp ja, vi bor på toppen av et lite fjell!

Utsikt fra APU ned mot Beppu City

Mer om APU kommer senere, det er et kapittel for seg selv.
Og hvis jeg får tid nok, kanskje det kommer en egen post kun om mat.

Matta ne!

Siste kvelden hjemme

Som tida flyr! Jeg må ty til klisjeene, men så er det en gang slik at det er de slitte skoene som er best, og det funker visst for klisjeer også.

Jeg har nye sko, og jeg har hamstret gnagsårplaster til jeg skal vandre gatelangs, eller traske ned kjente turistmål, i Osaka. Det har blitt litt nytt, og mye gammelt legges igjen. Og det jeg mangler får jeg heller kjøpe der borte.

Jeg har siden sist vært på turné i Oslo, Bergen og Tønsberg for å hilse på venner og bekjente. I Oslo var jeg på to korte venninnebesøk før jeg var på en lengre familiesosialisering, og i Bergen fikk jeg både typisk Bergensvær (vind og regn og guffent -ikke paraplyvennlig), og utepils i strålende sol og frisk høstluft. Mye sosialisering med venner av alle slag på meget kort tid.

Siste administrative ting er også fikset, jeg har nå kontantkort på mobilen så jeg beholder samme nummer når jeg kommer hjem til Norge igjen (må ha japansk mobil i Japan), og returen av flybilletten er fikset etter dagens forutsetninger, dvs forhåpentligvis fungerende, men ikke ideelt. Og så må jeg fysisk inn på hovedkontoret til Kilroy og hente klistremerke til e-billetten min i tillegg. Stress.

Menmen, nå er det snart i boks, tenker jeg tar en generalprøve-oppakning og ser om jeg klarer å holde meg innenfor vektgrensene og får med meg det som er nødvendig. Wish me luck.

"Skal du ikke ta med deg noe personlig?" spurte Mamma.
Men, hvis du skulle tatt med 1 personlig ting, hva ville du valgt?

Avreise hjemmefra om 17 timer!
Neste post er fra Japan!
Reisenerver Deluxe!