Reisefot og Nyttaarsfeiringer

Juleferie. Saa istedet for aa sitte paa campus 2 livloese uker bestemte jeg jeg meg for aa reise igjen. Det er jo delvis derfor jeg er her. Forrige ferie/break reiste jeg til Hiroshima 5 dager, denne gangen ble det Nagasaki 1 1/2, og Fukuoka 3 1/2 dag. Nagasaki var ikke spes spennende. Ikke har vi vaert heldige med vaeret saalangt heller.

Ankomst Nagasaki. Etter aa ha rotet oss bort (jeg og venninnen min) i forsoeket paa aa finne minshuku'et (pensjonatet) vi bodde paa fant vi omsider frem etter 50 min trasking. Det lengste vi gikk den kveldebn var fra minshuku'et og til Mos Burger og tilbake til rommet vart. Dagen etter paa moette vi en kamerat fra campus (en native Nagasakier) og dro han med rundt til alle turiststedene bare for aa snu ved inngangen da de 1 saa kjedelige ut, og 2 var dyre. "Is it worth it (the entrance fee)?" var et meget repetert spm etter 10~15 min traving gjennom Nagasakis gater fra det ene turistmaalet til det neste. Da vi mente vi hadde sett nok ruslet vi rundt kjoepesentrene og chattet om loest og fast. Vi ble sittende paa Starbucks nesten 4 timer, og deretter gikk vi til middag. Vi hadde nok blitt sittende og skravle der ogsaa hadde vi ikke blitt kastet ut da de stengte kl. 22. Klarte aa finne hjem paa foerste forsoek. Yokatta (heldigvis).

Fukuoka, ankomst/dag 1:Reiste tidlig fra Nagasaki, fikk sitteplass paa toget og greier (hvilket vi ikke fikk pa vei *til* Nagasaki). Kom tidligere enn vi kunne sjekke inn paa ungdomsherberget vaart, saa vi trasket rundt stasjonskjoepesenteret for aa finne lunsj, og etterpaa gikk vi for aa finne templer ~i kulde, bitende vind og tidvis hagl. Venninnen min var glad hun kunne bruke meg som "vestlig / gaijin alibi" da vi tok bilder i et tempel uten aa ha lagt merke til "foto forbudt" skiltet.. Venninnen min har kinesisk familie saa alle tror hun snakker japansk siden hun ser asiatisk ut. Fordommene mot meg derimot er at jeg er en intetanende "Westerner", uansett hvor jeg opprinnelig kommer fra. Jeg mistenker de fleste her tror jeg er amerikansk.

Etter tempelvandringen gikk vi for aa finne ungdomsherberget, og etter en liten hvil gikk vi for aa spise middag. Daarligste middagen jeg noensinne har betalt saa mye for. Vi oppdaget da vi skulle betale at de tok betalt for en "seteavgift", bare for aa sitte der, i tillegg til at de tok betalt for riskjeks vi ikke hadde bestilt, pluss en egen serviceavgift -for en service vi absolutt ikke mener vi fikk. Maten kom sent, maten kom paa forskjellige tidspunkt saa vi hadde klald ris til resten av maaltidet, som foroevrig var knoettlite. I tillegg ryddet de selektivt; de tok noen av tallerknene vaare, men ikke alt, osv. Vi gaar ikke tilbake til den kjeden noengan iaf. Det er jeg rimelig sikker paa.

Etter middag har vi bare hengt her paa ungdomsherberget, de har kjoekken for aapen bruk og fri internettilgang. Imorgen tenker jeg det blir shopping/vindushopping, mulig det blir tid til noen turistaktiviteter innimellom. Vi tar det litt som detkommer, og det er igrunnen veldig aalreit. Haaper paa aa faa med meg hvordan japanerene feirer Nyttaar, men venninnen min er ikke saa glad i templer saa jeg maa nok moderere interessen min noen hakk. Noe haaper jeg da vi faar til likevel. :)

Naa har jeg skrevet altfor lenge!　Haaper alle har hatt en fin jul og faar et riktig godt 2008!

(Crossposted on LJ)

Advent i Japan 2007

Årets Julekalender, fra 1. til 24. desember. Yoroshiku!


1. Desember: Homemade Holiday Cards (Japanese Style)

2. Desember: Ladybug Visiting


3. Desember: Memories


4. Desember: Random Chocolate


5. Desember: Artistic Intentions


6. Desember: Lasting Light (bambuslyktutstilling på campus)


7. Desember: Performance


8. Desember: Letter from Home


9. Desember: New Flowers


10. Desember: Random Candy


11. Desember: Wachifield - New Toy/Decoration


12. Desember: The Love of New Boots


13. Desember: HW Procrastination


14. Desember: Dancers on Stage


15. Desember: Sunny Weather (although it doesn't feel like December)


16. Desember: Random Gift


17. Desember: A Faithful Friend in HW


18. Desember: The Joy of TV


19. Desember: The Best Bus Rides


20. Desember: The Benriness of Pre-portioned Food


21. Desember: Energetic Dancer


22. Desember: A False Sensation of Snow


23. Desember: Christmas Decorations


24. Desember: Christmas Dinner

Comments are appreciated.

Jakten på Julefølelsen

Søndag 23. desember, 2007. Lille Julaften. Lettskyet oppholdsvær, 14 grader. Ikke så mye julefølelse å hente fra de nærmeste omgivelsene med andre ord.

Utsikt fra rommet mitt, 23.desember 2007, kl. 07:43.

Likevel, et snev av julefølelse er å finne. På fredag (21.) spiste jeg middag med en gjeng i et julepyntet L4K (kjøkkenet i etasjen under der jeg bor), og matlaging i samlet flokk kan være minst like slitsomt og støyende som en gjennomsnittlig familesammenkomst. Det var nok av hypre "småsøsken", lekne "fettere" og "kusiner", masete foreldre ("ikke lek med maten!" "neinei! den må stekes mer!" "spis! lever er sunt!") og sta barn ("jeg spiser ikke innvoller!"). Stemningen ble selvfølgelig forsterket av musikkduringen fra tv'n i bakgrunnen (julespesial av et ukentlig musikkprogram, riktig nok kun med normal japansk popmusikk, men i en julepreget kontekst for anledningen), jevnlig avbrutt av de obligatoriske julereklamene. Coca Cola inkludert, så da ble det jul for meg og.

Julefølelsen forsvant nesten dagen etter, kun reddet av tåken som (med et visst snev av fantasi) gav en illusjon av snø.

På vei til skolen lørdag 22. desember 2007.

Lørdag 22. var en "make up-day" for en tapt skoledag som kommer i januar, så jeg lørdagen ble plutselig en mandag. Ikke spesielt gøy a ha skole på en lørdag, og enda mindre gøy er det når man ikke slutter før 17:40, og avslutter hele kalaset med en japanskprøve.

Tåken hadde forsvunnet i løpet av dagen, men da jeg (endelig!) var ferdig på skolen var det blitt mørkt og lysene rundt omkring på campus og lysene fra Beppu og Oita gav en fin mørk høstkveld- vinternattstemning.

Utsikt over APU Main Ground mot Beppu i bakgrunnen.

Juleferien ble innledet av en halvspontan fotovandring i høstmørket, etterfulgt av filmkveld (Flushed away) og "Moko Moko Pan" (moko moko brød) sammen med Shannon.

Moko Moko Pan; 1 pose, 1 egg,
visp sammen, 1:30 min i microen, ferdig!

Enkelte andre småting har også hjulpet på julefølelsen; myk pakke fra Minnesund, julemail, julemail med julemusikk (God timing Line! Jeg hadde nettopp gjennomsøkt musikkmappene mine for det jeg måtte ha av julemusikk (og det var ikke mye) da jeg fikk mailen din.^-^), julekort og juletre på rommet.

Julekortet fra Onkel og Tante B, og juletreet mitt.

Familiens mest solide førjulstradisjon holdes i hevd selv en klode hjemmefra; julerengjøring Lille Julaften. Idag har jeg kun gått en tur på butikken, lest bok, ryddet og vasket det som ryddes og vaskes kan. Støvsugeren får jeg låne imorgen.

Julaften er fremdeles under planlegging, men jeg skal spise lunsj "downtown" sammen med Muti (fra Indonesia), og utover kvelden regner med det blir en ny middagssamling av et eller annet slag (kanskje pyntet, kanskje ikke), og så en utflukt opp til campus for å se fyrverkeri. Vi får se. Que sera sera.

Etter julaften har jeg noen blanke dager, og så skal jeg reise bort en ukes tid, først noen dager til Nagasaki, og så er jeg i Fukuoka til rett over nyttår.

Det som gjenstår nå er å ønske alle en God Jul, og et God Nytt År!

Klem fra Cecilie

Quarter Break part 2: Miyajima

I give up trying to post any blogpost about Miyajima. It has been too long, and every time I thought I would have time to write it more homework piled up. But here's some pictures:

Oi, desember alt jo...

Tida flyr, og jeg oppdager det først etter at verden har gått meg hus forbi - med syvmilsstøvler på.

Været er varmt i sola, kaldt i skyggen og det blåser masse, men siden det (foreløpig) ikke regner i tillegg skal jeg ikke klage. Vanter og skjerf har kommet ut og har fast plass sammen med jakken, men det er fremdeles fløyelsjakken jeg bruker. Pologenserne er ute og, men de varmeste genserne ligger fremdeles urørt bakerst i skapet. Det er absurd å innbille seg at det er desember, tidligere i dag var det strålende solskinn og 15 grader ute. Kalenderen tar feil!

Her i Japan har de ikke tradisjon for julekalendere, så jeg bestemte meg for å lage min egen. Kun for min egen del og utav egen interesse (og evt. egeninteresse). "Kalenderen" er et lite fotoprosjekt; jeg fotograferer positive ting, ting jeg liker, ting som gjør meg glad, motiverer meg, underholder meg eller får meg til å smile, og for hver dag skal jeg velge 1 bilde som jeg setter sammen med de 23 andre til et slide show eller en kollage etter Julaften. Jeg lager ingen løfter om å publisere det eller poste det i bloggen min, det er ikke sikkert jeg får tid til å sette det sammen før utpå nyåret en gang. Uansett, jeg tror det blir et fint prosjekt, 100% positivt ladet, og definitivt en annerledes kalender enn jeg er vant med. I tillegg blir det noe konkret jeg kan se tilbake på senere; "hvordan desember ble i Japan".

"Quarter break del 2: Miyajima" kommer i morgen, etter japanskprøven min!

*stududystudystudy*


PS: Gratulerer med dagen på etterskudd til alle jeg har glemt! Jeg vet det er en hel gjeng av dere der ute...

Quarter Break in Hiroshima

At APU the school year is separated in both semesters and quarters, quarters marking the middle of a semester. After discussing different destinations, among them Okinawa (scrapped for multiple reasons) Shannon (US) and I finally decided to spend 4 days of our first Quarter Break in Hiroshima.


Hiroshima, Day 1: November 20^th

Departure Beppu at 10:50 on a Sonic train to Kokura, change at Kokura at 12:15 to Shinkansen (the Japanese Bullet Train) between Kokura and Hiroshima (arrival Hiroshima 13:10). The train ride from Beppu to Kokura was the most interesting part; it took us through various kinds of Japanese landscape. The car we sat in was sparingly but tastefully furnished, with comfortable seats in a deep green, and occasionally a snack-trolley would be pushed past us by a uniformed woman. We drove through tunnels and valleys crowned with green hills, past tiny villages and remote farmlands, through vast farm fields and finally cities before we came to Kokura. Finding the Shinkansen platform was quite easy once we saw the big signs clearly displaying "Shinkansen" and a big arrow to indicate the direction. The Shinkansen wasn't that exciting; it was (logically enough) mostly tunnels. The interesting parts on board the Shinkansen were the obvious difference between us and the travelling businessmen, and to feel the speed of the train even underground.

When we arrived in Hiroshima we took streetcar (tram) 2 or 6 from Hiroshima Station to Dobashi; the tram stop closest to our hostel J-Hoppers Hiroshima, app. 20 min. The J-Hoppers was really nice, nothing fancy but clean and comfortable. We had reservations in Japanese style (with futons and tatami mats) shared rooms. The area around Dobashi seemed a little run-down, some closed down shops, restaurants and dirty houses, but otherwise OK. We got to our room, stashed our things and went to explore Hiroshima and find somewhere to eat. We jumped on board the first tram that came without reading its signs and getting “lost” on the tram lines we ended up at Hiroshima’s Yokogawa station. After exploring the area around Yokogawa station we took the tram to the Kamiyacho and Hatchobori area where we found an underground shopping area/mall. We ate, explored and shopped a little before we returned to the hostel around 19:00, chatted and exchanged stories and misc. info with our roommates (Anna from Sydney and Putney? from Virginia) until bedtime.

Our delicious breakfast.

Day 2: November 21^st
Breakfast later than planned (hostel dorm damn comfy), found a nice breakfast café right by the Dobashi tram stop. They had perfect toast and wonderful coffee. After breakfast we went to the A-dome and the Peace Park. The A-dome and Peace Park is a peaceful bubble in the very heart of Hiroshima, right in the busiest stretch of the city. In the Peace Park there is a collection of memorials, most noteworthy the Peace Bell, the Paper Crane Memorial and the Hiroshima Peace Memorial Museum (HPMM). Shannon and I wandered around the Dome and the memorials in the park until we met up with Maki around 13:00. After putting Maki’s luggage in the hostel we went to the Hiroshima Peace Memorial Museum(s).

The A-dome, and the A-dome before and after.

1) The Paper Crane Memorial, in memory of the children that died because of the bomb.
2) Thousands of paper cranes are donated to the memorial by school classes from all over Japan.
Each school class visiting this memorial hold a small ceremony where they sing, read aloud text or letters, or just keep 1 minute silence in front of the statue, and then present their paper cranes to the memorial.

A wonderful piece of architecture and architectural planning; from the Peace Memorial in front of the HPMM there's a straight line to the Peace Flame and then to the A-dome in the far background; crowned and emphasized by the arch of the Peace Memorial.

In the HPMM Maki asked med “Do you like the museum?” That’s a difficult question to answer.

The museum is great. It is a magnificent compilation of educational info and historical recollections, facts of actions and their consequences and so on. But I didn’t enjoy being there. Just seeing the Dome was touching, and watching the visiting school classes pay their respect, to the children that died prematurely due to radiation, in front of the Paper Crane Memorial Statue was emotional. Inside the museum I got more and more depressed and uncomfortable as the exhibition progressed to the effects of the bomb. But getting depressed after seeing that is a good sign I believe. People should be depressed after seeing that. It’s a good thing that this issue remains this emotionally effective on us, even from two generations and half a world away. A second (and newer) museum focused on the survivor’s stories from when they fled from the post-bomb inferno to safety. It didn’t help my depressions. I hope future generations will keep these memorials in regard and work to destroy the atomic bombs to never be used again. No one should have to live through the nightmares these people did 52 years ago. To continue using nuclear weapons, especially after seeing the effects of the first ones, is an unforgivable abomination.

After eating Hiroshima-yaki (a form of Okonomiyaki – also explained as a kind of Japanese “pancake”) for dinner we shopped again (managing to lose (and find!) my wallet twice) before returning to the hostel. Shared room with Ingrid from Canada.

---

I was halfway through this text when I realized it was in English, so I decided to just keep it that way.

I'll post pictures when I'm able to steal bandwidth enough to post them... and Hiroshima part 2 comes when I have bandwidth to post it with pictures.

Mens vi venter på blogg....

...kan vi alltids skrive et postkort og sende til Japan!

(My Name)
AP House, (room number)
1-2 Jumonjibaru,
Beppu City, Oita Prefecture
JAPAN 874-0011

Andre oppdateringer:
Fortellingene om "Reisen bland de ville dyr", "Gjennom de 8 Hellvetene", "Mitt liv - på toppen av et fjell", "Et klasserom fullt av prøvelser" og mange mange fler kommer om ikke så lenge!

Men først skal jeg 4 dager til Hiroshima!

"Cecilie is not home at the moment, please leave a message"
*beeeeep*

yes, still alive...and kickin'!

Beklager at det har gått nesten en måned siden sist jeg blogget, men skole og skolearbeid tar MYE tid her. Og når leksene er gjort sitter man igjen med valget mellom 1) komme seg ut av rommet og få litt forandring, 2) sosialisere med folk så de ikke tror du er død, 3) sove; så man kan gjøre alternativ 1) og/eller 2) dagen etterpå.

Jeg har masse jeg kan skrive om, men siden jeg har 3 rapporter, en "liten" prøve i japansk, og en japansk Midterm Exam denne uken, legger jeg det på vent ennå litt til, og skriver heller mer når jeg har samvittighet til det.

Kanskje kommer det en fellesmail i tillegg hvis jeg er flink. Og til folk som har sendt meg mail som jeg ennå ikke har klart å svare på: Beklager! Men det er akkurat det samme her og; null tid... Personlige svar kommer selvfølgelig også når jeg får tid.

I tillegg håper jeg at jeg da får tid til å skrive innlegg med litt mer innhold. Sålangt er det stort sett bare oppramsinger av hva jeg har sett og gjort, men ingen ordentlige refleksjoner rundt det jeg har opplevd og observert.

Anyway, jeg har bloggmaterialet, bloggposts kommer så fort jeg får tid /får unna nok skolearbeid.

-Cecilie

Turist i Beppu: Mt. Takasaki

Bakgrunnen for hvorfor akvariet ble kalt "Sjøegget" kjenner jeg ikke, men Mt. Takasakis kallenavn "Monkey Mountain" kommer fra de ville apestammene som lever i fjellsidene på Mt. Takasaki. Hele fjellet er tilholdssted for de ville apene, men det er laget til et "observasjonspunkt" ved et lite tempel i fjellsiden vendt mot sjøen. Der mater de apene en gang om dagen, og man kan rusle rundt blant apene som vandrer fritt over hele området.

Siden er er snakk om ville dyr har de noen sikkerhetsregler for oppførsel slik at man ikke skal terge på seg apene:

1. Ikke ta på dem.
2. Ikke se dem i øynene
3. Ikke jag dem
4. Ikke ert dem
5. Ikke mat dem

Vi overlevde turen uten apeangrep, og her er bildene:

1) og 2) De første apene vi så var på broen fra Umitamago

3) Gutta ivrig på vei over broa


4) og 5) Apestatuer


6) Ape med baby
7) Ape som hviler i skyggen


Mennesker som poserer ved siden av apene.
8) Meg og aper
9) Jeg, Lo, en tilfeldig japansk unge og en ape

10) Ape som løp over foten min

Umitamago og Mt. Takasaki var en passe avslappende heldagsutflukt, med litt tid til overs. Vi tok bussen til Oita og kikket på noen av kjøpesentrene der til de stengte kort tid etterpå, og så gikk vi og spiste på en Izakaya -en særgenen japansk restauranttype. Da vi kom tilbake til Beppu rakk vi akkurat siste bussen opp til campus. Flaks, siden ingen av oss hadde lært oss busstabellen på det tidspunktet...