Møtet med APU - Del 1: AP House

Reisen fra Osaka til APU gikk så smertefritt en reise kan gå. Vi kom oss på rett buss fra flyplassen til en ventende taxi ved Kamegawa Furuichi, og taxien tok oss rett opp til APU. Taxien kjørte riktig nok til hovedinngangen til APU, så vi måtte gå over hele campus-området til AP House der vi ble innlosjert. (AP House er egentlig AP1, West, East og East2 building, og AP2, Left, Right og Right2 building.)

[Bilde av AP House kommer når jeg får tatt et godt bilde.]

Da vi kom til AP House ble vi møtt av en haug mennesker og kofferter i AP1 lobbyen, og noen som spurte etter pass og papirer. Etter litt styr fant de oss i systemet, og en RA (Resident Assistant) fra etasjen min hentet meg. RA’en min Kumi (Japan) viste meg veien opp til rommet mitt, hva som var på rommet mitt og hvordan ting, systemer og rutiner fungerer i etasjen.

Jeg fikk tildelt et enerom med toalett, vaskeservant m/lys og speil, kjøleskap og aircondition, i tillegg til seng og skrivepult osv. (”Basic hybel-stuff”). Kjøkken, dusjer og vaskerom er felles og befinner seg midt i etasjen, som for øvrig er i 5. etasje og kun jenter. (det er to etasjer i hvert bygg som er kun ett kjønn, 1. etg for gutter, og 5. etg for jenter.)

Rommet mitt, mot vinduet:

Vasken min (døra til venstre) og rommet mitt mot døra

Jeg er fornøyd med størrelsen på rommet og tingene som er her, men rommet var virkelig møkkete og luktet vondt (en blanding av insektmiddel og gammel thai-mat) da jeg kom. En annen faktor jeg har innfunnet meg med er kakerlakkene. Det er visst mer innsekter i etasjen min enn i de andre… Ved første shoppingmulighet kjøpte jeg kluter, vaskemidler og innsektsmidler. Rommet er luftet og vasket og er betydelig bedre nå (selv om det fremdeles lukter rart inne i skuffer og skap…).

Utsikten min:

Jeg er for øvrig den eneste europeiske/vestlige jenta i etasjen min. Resten her er stort sett asiatiske, kinesiske, koreanske, thai eller vietnamesiske, men det er også flere asiatiske minorieter her. Tror det er en jente fra Midtøsten også, men henne har jeg bare så vidt sett...